hits

Min neste bok, Stella Polaris, kommer i februar.

Da er det meste på plass. Tittel. Omslag. Baksidetekst. Korrektur. Lanseringsdato. Og angsten ...

Lenge har jeg sett fram til å være ferdig. Nesten like lenge har jeg trøstet meg med at det er lenge til. Lenge til neste år. Lenge til februar. Lenge til manuset jeg har jobbet med så lenge skal leses av andre enn meg. Vurderes. Dømmes. Berømmes eller fordømmes?

Jeg vet det finnes forfattere der ute som sier at de ikke bryr seg om anmeldere, ja noen påstår at de ikke engang leser dem. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg vet at jeg selv den gangen jeg debuterte med ungdomsboken Cyprianus på Gyldendal- ikke var det minste nervøs. Ikke med de tre påfølgende bøkene heller.

Angsten klumpen i magen ønsket om å utsette, vente, bare litt til, feigheten hjertebanken kom med Lille Linerle.

Jeg vet ikke hvorfor. Er det fordi det jeg skriver om nå er viktigere for meg? Noe mer enn «bare underholdning?» At selv om det bare er «krim», så er det også noe mer, ihvertfall for meg? Eller kanskje det rett og slett bare er jeg som begynner å bli gammel og pysete?

Før jeg ga ut Lille Linerle trøstet jeg meg med at det sikkert ikke var så mange som kom til å lese den uansett. Jeg tok feil, over ti tusen Linerlebøker i forskjellige formater har funnet seg lesere. Ti tusen. Ikke noe i den store sammenhengen, bare en bagatell sammenlignet med mine mer kjente Capitana-kollegaer. Men likevel langt mer enn de fleste debutbøker. Ti tusen er et langt tog med lesende mennesker. Tanken skremmer. Samtidig gjør den meg glad, for selvfølgelig vil jeg gjerne bli lest. Dessuten, de aller fleste likte heldigvis Linerla mi. Tilbakemeldingene var gode og angsten slapp taket. En stund. Nå er den tilbake. Tenk om jeg ender opp med et langt tog av skuffede lesere denne gangen?

Uansett, nå er det for sent å snu. I februar kommer den. Stella Polaris.

Omslaget er laget av dyktige Trygve Skogrand i Passion & Prose. Jeg synes den fanger stemningen i boken. Tilsynelatende et fredelig sted på landet. Likevel litt mørk og urovekkende. Også denne gang like mye drama som krim. En liten gutt blir tatt fra foreldrene sine av barnevernet, moren, Stella, er villig til å gjøre det meste for å få sønnen sin tilbake. Guttens alkoholiserte far ønsker seg egentlig bare henne, men det er det også en annen mann som gjør. Og i kulissene er det noen som følger med, en som ikke vil noen av dem godt

Dette er baksiden:

Stella Polaris er ingen fortsettelse av Linerla, selv om de samme politifolkene dukker opp også i denne boka. Jeg liker dem, og derfor har jeg latt dem leve videre, selv om de nok dessverre ikke er blitt så mye dyktigere siden sist. Ikke følger jeg den vanlige «krimoppskriften» denne gangen heller.» Personene mine er ingen helter. Ingen er bare snille. Ingen er bare slemme. Selv Stella, hovedpersonen min, er temmelig «skakk.» Redaktøren min kaller det domastic noir. Krim på hjemmebane. Kjærligheten er ikke bestandig vakker, den kan også være en forbannelse. Uttrykket «de fleste ulykker skjer i hjemmet» passer dessverre ekstra godt for kvinner. «Stella Polaris» er altså både mørk, litt dyster og ganske annerledes. Redaktøren min sier den er bra. Jeg stoler på henne. Men vil noen andre like den?

I februar får jeg svaret. Og jeg har angst.

PS.

Dersom du vil ha Stella Polaris signert så fort den kommer, send meg en mail, så ordner jeg det. Den blir da sendt deg rett fra Haugen Bok. Den koster kr. 379,- fraktfritt levert. Du betaler med faktura. Husk å skrive navn, adresse, mailadresse og telefon, samt hvem du ønsker jeg skal signere boken til.

Bestill bok ved å klikke her.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv