hits

Bokanmeldelse. Krittmannen av C.J.Tudor. Sterk debut i Stephen King-klasse!

Jeg er en uttalt Stepen King-fan, spesielt av hans tidlige bøker, og Krittmannen har mange av de samme kvalitetene som jeg den gangen fant hos King.  Det er slett ingen dårlig attest for en debutant!

Forfatteren C.J Tudor bor i Nottingham i England, sammen med sin partner og deres tre år gamle datter. Hun har tidligere hatt mange forskjellige jobber, men er nå fulltids forfatter. Krittmannen er hennes debutroman.   

Forlagets omtale:

12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente ...

Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over ?

Er du klar for en søvnløs natt?

Noen søvnløs natt ble det ikke for denne leseren, for Krittmannen er ikke en slik roman som suger deg med fra første side, til det er det for mange hverdagsskildringer, innskutte tanker og avsporinger. Noe som gjør at man får god tid til å komme under huden til hovedpersonen Eddie Adams, bli kjent med han og vennene hans, deres omgangsform og særegenheter. Spesielt spenningsdrivende er det ikke. Selv hadde jeg passert nesten tohundre sider, før jeg virkelig ble dradd med og bare «måtte» lese ferdig. Likevel er det både sjarm og spenning nok også i starten til at det aldri var aktuelt å legge boken helt bort. 

Romanen veksler mellom to deler, en del fra hovedpersonens fortid i 1986, en del som foregår i nåtid, dvs. 2016. I begge delene møter vi i all hovedsak igjen de samme personene, først som barn, siden som voksne. Det skjer ikke så mye verken til- eller fraflytting i den lille landsbyen, og selv de som har flyttet ut, søker tilbake. Hovedpersonen, Eddie bor i barndomshjemmet, i både barne- og voksendelen. I nåtidsdelen er faren hans død, moren reist av gårde med sin nye kjæreste. Eddie bor sammen med den unge, kvinnelige leieboeren Chloe, som han er tiltrukket av på en ganske passiv og ikke spesielt inderlig måte. En betatthet han uansett undertrykker, siden han skjønner at aldersforskjellen er for stor. Eddie beskriver seg selv som en mann som liker å drikke, og som samler på ting, andre ville nok kalt ham både alkoholiker og kleptoman. Han er også en mann som plages av gjentatte mareritt, barndommen hjemsøker ham i søvne, eller er det bare drømmer?  Det er ikke alltid lett å skille virkelighet fra drøm, verken for leser eller hovedpersonen selv, et grep mange vil kjenne igjen fra flere av Stephen Kings romaner. Det samme gjenkjennelsen finner man i måten forfatteren beskriver den tilsynelatende nesten sovende landsbyen på. ... 

Anderbury var omgitt av skog, der forstedene gled over i åkerland og enger. Det kom imidlertid ikke til å vare. Byen hadde allerede begynt å bre seg ut. Et stort område var allerede jevnet med jorden, omgjort til grus og sand. Murstein, sement og stillaser sprang opp fra bakken. "Salmon house" sto det på et skilt, med store, muntre bokstaver. "Vi har bygget hjem og vunnet hjerter  over tretti år." Et høyt nettinggjerde var satt opp rundt byggeplassen. Bak gjerdet kunne jeg se store maskiner ruve, som gigasvære mekaniske dinosaurer, for øyeblikket fullstendig inaktive. Røslige karer i oransje vester og jeans myldret omkring og røykte og drakk fra krus. En radio spilte Shakin`Stevens på full guffe. Det var hengt opp et par skilter på gjerdet. ADGANG FORBUDT. FARE.

Ingen krim uten fare, og historiens drivkraft er et mord i 1986, da Eddie og vennene hans ved å følge krittmarkeringer som viser dem veien, finner en jente partert og hodeløs i skogen.

Alle barn ønsker å finne et lik. Nesten det eneste en tolv år gammel gutt har mer lyst til å finne, er et romskip, en nedgravd skatt eller et pornoblad. Vi ønsket å finne noe fryktelig den dagen. Og det gjorde vi.

Den hovedmistenkte - den omkomne jentas elsker - tar livet av seg like etterpå, og politiet regner saken som oppklart, men da en av Eddies barndomsvenner - Mickey -  kommer tilbake til byen etter 30 år for å skrive om den gamle saken, begynner ting å skje. Som unge hadde de en lek, der de tegnet kritt-tegninger for å sende hverandre meldinger. Etter funnet av den døde jenta, sluttet de. Nå dukker kritt-tegningene opp igjen, alle vennene mottar brev med en kritt-tegnet hangman, lik den man ser på omslaget til boken. Er det en trussel?

Mange i den lille landsbyen bærer på hemmeligheter de helst ikke ønsker at skal komme fram i lyset. Da Mickey drukner, blir Eddie virkelig urolig. Var det en ulykke, eller var det mord? Hadde det noe med den gamle saken å gjøre? Var tingene likevel ikke så enkle som politiet antok den gangen i 1986?

Persongalleriet i boken er både omfattende og levende beskrevet, miljøbeskrivelsene troverdige og fine. Atmosfæren både så klam og tett, og samtidig ofte lekende lett, som den kan være i en liten landsby der alle kjenner alle. Språket flyter også godt, det er tidvis «plaprende» og ungt, noe som kler spesielt de delene av romanen der Eddie - er en ung, tolvåring, men ikke passer like godt på Eddie som voksen, språket er litt for likt i de to delene.

Ønsker du deg en bok med spenning og driv fra første side, så er kanskje ikke denne boken rett for deg. Men gir du boken en sjanse, så kan det hende du blir like sjarmert som meg omtrent halvveis, og blir belønnet med en slutt som absolutt har både driv og spenning.

***

Terningkast fem.

 

 

***

 

Til info:

Jeg anmelder alle bøker fra nøytralt ståsted, og jeg har ingen økonomiske fordeler verken av bokblogging eller blogging generelt. Siden Norge er et lite land, så hender det allikevel at jeg har kjennskap - og noen ganger vennskap - til forfatter eller forlag som står bak boken. Jeg er veldig bevisst på at det ikke skal påvirke anmeldelsene mine, men for ordens skyld så vil jeg allikevel alltid være åpen om evt. tilknytning. Jeg er ærlig og anmelder også bøker jeg ikke liker, men jeg leser av lyst og ikke av plikt. Jeg kjøper derfor bøker jeg tror jeg vil like, noe som forklarer at det er en overvekt av bøker med positiv omtale på bloggen min. 

Når det gjelder Krittmannen, C. J. Tudor og Cappelen Damm forlag.

Jeg har aldri møtt forfatteren og jeg har ingen tilknytning til Cappelen Damm forlag, men jeg har møtt flere av dem som jobber der i litterære sammenhenger og er også "venn" med noen av dem på Facebook.  Jeg har kjøpt romanen selv.

***

#bokomtale #bokanmeldelse #krittmannen #cappelendamm #c.j.tudor

 

2 kommentarer

frodith

02.04.2018 kl.14:07

Jeg orker ikke "slite " i starten så mulig det ikke hadde vært noe for meg. :-D Har måttet gi meg med sånne bøker før..

Myriam

02.04.2018 kl.18:16

frodith: Neida, jeg slet ikke. Den var bare ikke veldig "krimspennende". Men hvis du liker andre typer bøker også - som jeg - så er det en ganske fin barndomsskildring, med gode miljøbeskrivelser, levende karakterer.

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv