hits

Jeg? En typisk tabbekandidat?

Østlandsposten i Larvik har hatt en artikkelserie på gang, der de ber mer eller mindre kjente folk om å fortelle om sine verste - eller morsomste -  tabber. Serien er ganske morsom, men jeg må likevel innrømme at jeg ikke akkurat følte meg smigret da de ringte meg og lurte på om jeg hadde noe jeg ville dele. Var jeg en typisk tabbekandidat, liksom?

Hadde familien min sladret om den gangen på stranden på Gran Canaria? Vennene min om den gangen jeg brukte høyspentmasta på kirkegården som klatrestativ? Eller den gangen jeg tenkte at jeg skulle smake på alle drinkene på Peter Wessel og begynte øverst på barkartet?  Den gangen jeg parkerte bilen og sønnen i kjellernedgangen og gikk og gjemte meg før Viking kom? Mine mislykkede forsøk på kakebaking, eller mine stadig tilbakevendende slankekurer? Den første gangen jeg prøvde å kjøre en trehjuling? Den gangen jeg tente fyr på dyna fordi jeg prøvde å lese bok med stearinlys som lyskilde? Eller de på jobben som ...

Som du skjønner, det hadde vært mer enn nok tabber å velge mellom, men ingen hadde sladret. Jeg kunne faktisk velge min helt egen tabbe. Og siden jeg synes det er fint å spre kunnskap om prosopagnosia, det vil si ansiktsblindhet - en plage som gjør at jeg har veldig vanskelig for å kjenne igjen ansikter - så sa jeg ja til at Nils-Erik Kvamme kunne komme og intervjue meg. For tabber i forbindelse med ansiktsblindheten min har jeg mange av, langt fler enn de som er nevnt i intervjuet her, og siden det ikke er noe jeg kan gjøre med det, så blir det stadig flere. Og selv om det kanskje hadde vært morsommere å lese om noen av tabbene jeg har gjort i mer eller mindre animert tilstand, så kan det å fortelle om ansiktsblindheten min forhåpentligvis føre til at noen færre blir såret eller lar seg fornærme når jeg strener rett forbi dem uten å hilse. Eller enda bedre, at de hilser først :-)

 

Du kan lese intervjuet her, men avisen har dessverre lagt det bak betalingsmur.

Ansiktsblindhet er en diagnose som veldig mange aldri har hørt om, likevel regner forskerne med at cirka 2 % - kanskje flere - er rammet. Mange er også ansiktsblinde uten å vite om det selv. De tror, som jeg også gjorde veldig lenge, at det bare er de selv som er sløve og uoppmerksomme. Eller at alle andre er like "blinde" som dem selv.

Det finnes dessverre ingen medisin som kan fikse det, ingen operasjon som kan hjelpe. Men dersom du sliter med å kjenne igjen folk du vet du burde husket, så finnes det  mange seriøse tester på nett som kan gi en indikasjon på om du er ansiktsblind, og det forskes på lidelsen i flere land.

Hvis du tror at du også kan lide av ansiktsblindhet, eller vil ha mer informasjon, så kan du også melde deg inn i Facebooksiden, der du vil finne mange  likesinnede: https://www.facebook.com/groups/878421068918855/

4 kommentarer

frodith

25.03.2018 kl.18:32

Fint av deg å snakke om det da. Og sikkert ikke så lett å leve med det. Folk blir lett sur for å ikke bli kjent igjen. Men etterhvert er det flere og flere som forteller om sine diagnoser, og folk har jo litt av hvert..alle sammen :-)

Myriam

25.03.2018 kl.18:49

frodith: Ja, det er derfor jeg prøver å være åpen, for å slippe å såre folk jeg overser. I tillegg er det mange som plages med det, som ikke vet at de faktisk ikke kan noe for det. Derfor snakker jeg gjerne om det, hvis det kan hjelpe noen, så er det verd det. :-)

Ei_heks

25.03.2018 kl.22:45

Jeg visste faktisk ikke at det var en diagnose en gang jeg før du nevnte det sist. Onklen min var helt håpløs sånn, Vi trodde han bare var distré. Men kanskje han hadde samme utfordring. :)

Myriam

26.03.2018 kl.00:02

Ei_heks: Kan høres sånn ut. Det er mange som sliter med det og bebreider seg selv for å være sløve, uten å vite at det er uforskyldt. Det er litt av grunnen til at jeg prøver å spre informasjon.

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv