hits

Bokanmeldelse: Gaven av Ellen Vahr. En interessant historie som slutter litt for tidlig.

Gaven er historien om Anne Brannfjell, en «klok kone» som levde på 1800-tallet. Romanen er skrevet av hennes tipp tippoldebarn, Ellen Vahr. Gaven er Vahrs debut som skjønnlitterær forfatter, og boken ble nominert til Bokhandlerprisen.

Forlaget om boken:

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Gaven er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men det er også en kjærlighetshistorie om mot, håp og om å finne veien hjem.

Omslaget kan minne om en «dameroman» og det gir ikke helt feil inntrykk. "Gaven" har også mange trekk som kunne vært hentet fra en serieroman, mange av serieromansjangerens klisjeer, gjentagelser og litt omstendelige oppbygging, finner man også i denne romanen. I tillegg kunne romanen gjerne vært bok nummer en i en lengre serie, siden vi i hovedsak følger Annes vei fram til hun tar «gaven» i bruk, og langt mindre om det lange livet hun levde som "klok kone."

Gaven er ingen bok for den som er ute etter en korrekt historisk biografi, og heller ikke for den som er på jakt etter en roman med et språk som skiller seg positivt ut. Dersom man derimot er ute etter en lettlest underholdningsroman om et spennende kvinneliv i en vanskelig tid, så er Gaven et godt valg.

Romanen gir et realistisk innblikk i livet til en fattig tjenestepike på 1800-tallet. Vi møter menneskeskjebner som har mer enn nok med å overleve, der drømmer og håp drukner i hverdagens kamp for å kunne spise seg mette. Det historiske bakteppe brukes effektivt til å fargelegge personenes liv, og vi følger den unge og fattige Anne i hennes tvil og undring på vei mot det livet hun virkelig ønsker seg: å kunne bruke «gaven» hun har - klarsynheten og evnene sine - til å hjelpe andre. En slett ikke ufarlig drøm, siden kvakksalveri er forbudt og kan medføre både tukthus og straff. Hvis leseren er interessert i naturmedisin, gir romanen et spennende innblikk i urtenes helbredende kraft. Naturbeskrivelsene er gode, det samme er beskrivelsene av et ganske grått og trist Christiania, i hvert fall i de delene av byen som forfatteren hovedsakelig beskriver, tjenestefolkets og fattigfolkets hovedstad.

Mellom husene lå trange og skjeve uthus og en og annen stall, uten verken lys eller luft mellom. Det virket uslere her enn på noen husmannsplass hun hadde sett. Det stinket som en blanding av fjør og råtten fisk overalt. Anne holdt hånden for munnen og svelget hardt noen ganger. Var det ingenting godt å feste blikket på i denne byen?

Historien er tidvis både sterk og rørende, men denne leseren synes det er synd at romanen stopper så tidlig i Annes liv. Vi følger veien fram til drømmen, men får vite lite om hverdagen hennes deretter. Siden Anne Brannfjell antagelig var vel så mye oppsøkt og brukt som f.eks Marcello Haugen, nærmest en datidens Snåsamann, så er det nettopp hennes virke som klok kone som skilte livet hennes fra de fleste andre fattige tjenestepiker på 1800-tallet. Det hadde derfor vært interessant å vite hvordan livet hennes utviklet seg videre. Kanskje det ligger an til en oppfølger?

 

***

Terningkast fire. (Svak)

 

 

***

 

Til info:

Jeg anmelder alle bøker fra nøytralt ståsted, og jeg har ingen økonomiske fordeler verken av bokblogging eller blogging generelt. Siden Norge er et lite land, så hender det allikevel at jeg har kjennskap - og noen ganger vennskap - til forfatter eller forlag som står bak boken. Jeg er veldig bevisst på at det ikke skal påvirke anmeldelsene mine, men for ordens skyld så vil jeg allikevel alltid være åpen om evt. tilknytning. Jeg er ærlig og anmelder også bøker jeg ikke liker, men jeg leser av lyst og ikke av plikt. Jeg kjøper derfor bøker jeg tror jeg vil like, noe som forklarer at det er en overvekt av bøker med positiv omtale på bloggen min. 

Når det gjelder Gaven, Ellen Vahr og Aschehoug forlag.

Ellen Vahr og jeg er ikke personlige venner,  men jeg har møtt henne i  litterære sammenhenger og vi er "venner" på Facebook. Jeg har ingen tilknytning til Aschehoug forlag, men jeg har møtt flere av dem som jobber der i litterære sammenhenger og er også "venn" med noen av dem på Facebook.  Jeg har fått boken av forfatteren.

***

#bokomtale #bokanmeldelse #gaven #aschehoug #ellenvahr

 

7 kommentarer

HeidiElise

18.03.2018 kl.09:33

Høres ut som en bok jeg ville like å lese. Synes det er spennende med historier fra den tiden og lese om hvordan de levde da. Og at det er lettlest. Trenger det innimellom :) Takk for tipset. God søndag! :)

Myriam

18.03.2018 kl.09:43

HeidiElise: Så hyggelig at du likte tipset. Og det høres ut som en bok du vil like :-) God søndag til deg også!

HeidiElise

26.03.2018 kl.18:55

Hei. Jeg har lest boka Lille Linerle nå. Skulle ha den i påska, men så fort jeg begynte på den, var det jo nesten umulig å legge den fra seg. Veldig spennende bok! Du skriver så bra. :)

Er det greit at jeg skriver om den på bloggen min, og linker til bloggen din?

Ønsker deg en fin kveld! :) Klem

Myriam

26.03.2018 kl.19:14

HeidiElise: Så hyggelig at du likte den! Og selvfølgelig må du gjerne skrive om den:-) Send meg link :-)

HeidiElise

26.03.2018 kl.20:02

http://m.hverdagenformeg.blogg.no/1522087242_spennende_bok.html

Her kan du se hva jeg skrev :)

Geir Birkeland

27.03.2018 kl.10:55

Hei Myriam,

Takk for eit veldig bra innlegg, i samfunnsdebatten.

Du skriv i eit kommentarfelt at du "desverre ikkje har noe avistilgang", for å få delt innlegget ditt.

Eg har ihvertfall delt det med mine Facebookvenner (2600), mange av disse er journalister og politikere, så eg håper det blir "plukka opp" av noen, og dèt er eg ganske så sikker på. :-)

Mvh Geir Birkeland

Myriam

27.03.2018 kl.11:24

Geir Birkeland: Takk::-) Jeg ser at innlegget faktisk er lest (for meg) utrolige 21 000 ganger, UTEN å ha vært publisert i noen avis, så det må være mange som deler rundt omkring. Og til tross for det, så har de aller fleste kommentarene vært saklige og positive, med noen få unntak i "innboksen."

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv