hits

Hvorfor så hastverk med å få kastet ut barnefamiliene?

I natt gikk politiet i Fitjar til aksjon, de slo inn dører og vinduer på huset der en familie på fem, mor, far og tre barn, hadde søkt kirkeasyl. Familien på fem frykter for livene sine dersom de blir sendt tilbake til landet de har rømt ifra, Afghanistan. Saken deres er fremdeles ikke endelig avgjort i rettsvesenet.

 

Politi, politikere, menighet og prest diskuterer om huset de hadde fått tilflukt i, var en kirke eller ikke. Jeg har selvfølgelig ikke svaret. Men dette var en familie med tre små barn, som ventet på å få saken avgjort av domstolen. Hvorfor kunne ikke politiet i det minste vente til de hadde en rettskraftig dom? Hvorfor gå så brutalt fram, knuse vinduer og dører? Hva er det med denne familien som gjør at det haster så veldig med å få sendt dem tilbake til ett Afghanistan de fleste av oss vel neppe ser på som spesielt trygt?

Mor, far og tre barn, de er ikke terrorister, de er bare en skremt familie som drømmer om en framtid uten krig.
Jeg bebreider ikke politiet, jeg er sikker på at det finnes politifolk som også sitter med en vond følelse i hjerteroten i dag. Men hvorfor har vi så dårlig råd at vi ikke kan gi - i det minste flyktningfamilier med barn - et minimum av trygghet mens forholdene forhåpentligvis blir bedre der de kommer fra? Eller i det minste til rettsvesenet har fått behandlet sakene deres ferdig?
Er regler, prinsipper," våre" penger, og det å sende avskrekkende signaler til omverdenen, virkelig viktigere enn selv et ørlite snev av medmenneskelighet og empati?

Svaret er tydeligvis ja. Jeg synes det er forferdelig, forferdelig trist.

***

#kirkeasyl #Fitjar #politiaksjon #afghanistan

3 kommentarer

frkfrontend

24.02.2018 kl.16:13

Jeg syns det er rart hvordan noen skriker ut om at vi må ta vare på våre "kristne verdier", men er ikke hovedbudskapet i kristendommen at man behandle mennesker bra og gi dem en sjanse? Den barmhjertige samaritan og sånn? Hva skjedde med nestekjærligheten?

Myriam

24.02.2018 kl.16:38

frkfrontend: Jeg vet ikke. Det virker som om den er blitt mer fraværende jo rikere vi - som folk - har blitt. Kanskje de fleste av oss har hatt det så bra så lenge, at vi ikke er i stand til å skjønne hvordan det er å være på flukt? Hvordan det er å leve i krig, hvordan det er å være kald, sulten og redd? Det ser i hvert fall ut som det er mer medmenneskelighet å finne i land som har lite å dele på, enn det er hos oss. Det er trist.

frkfrontend

24.02.2018 kl.16:39

Enig. Det er utrolig trist!

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv