hits

Det er ikke fremmede "monstre." Det er VI som dreper, voldtar og mishandler barna våre!

A-magasinet har kartlagt 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha spredt overgrepsbilder av barn i pedofile nettverk. Materialet overgriperne deler er mer sadistisk enn noensinne, mange av overgrepene er regelrett tortur.

Barnevoldutvalgets rapport - «Svikt og svik» (NOU 2017/12), forteller at de regner med at det de siste årene er hele 60 barnemordere som aldri er blitt tatt. Foreldre eller omsorgspersoner som har drept sine egne barn, mange av smårollingene fikk ikke engang feire ettårsdagen sin.

Røde Kors hevder i sin rapport "Sosial puls" at hele 60 000 barn blir jevnlig slått hjemme.

Les sakene. Les tallene. Men denne gangen, ikke bare LES dem. FØL dem. Se for deg et barn du kjenner. Et barn du er glad i. Se for deg DET barnet om en del av statistikken. Uansett hvor bra det barnet har det, tillatt deg å tenk muligheten. At han eller hun - barnet du er glad i, kan være et av disse barna. For dette er ikke statistikk. dette er små liv. Det kan hende at det det er nabobarnet ditt. Tantebarnet ditt. Eller datteren din ...

Små barn som blir sviktet av sine nærmeste. Ikke av fremmede "monstere", ikke av den skumle mannen ingen liker. Men av pappa, stefedre, brødre. Eller av mamma. Små barn som blir sviktet så grundig at flere av dem dør av det. Barn som ikke har noe trygt sted å gå, fordi der hvor hjemme er, er der hvor de har det verst. Barn som gruer seg til å legge seg om kvelden, fordi de ikke vet hva som venter dem. Eller i mange tilfeller, som så altfor godt vet hva som venter dem. Uskyldige barn. Gjennom de siste årene: mer enn 60 døde barn.

Vi som bor i Vestfold, husker nok alle Christoffer-saken. Gutten som stadig gikk rundt med skader og blåmerker, uten at noen tok skikkelig tak. Før det ble for sent, før gutten ble slått i hjel, etter å ha blitt mishandlet i lang tid
I Christoffersaken sto de fram etterpå, lærere, bestemødre, naboer. Alle angret på at de ikke "fulgte magefølelsen." På at de når de mistenkte at noe var galt. allikevel ikke varslet politi eller barnevern. De syntes det var ubehagelig. De følte seg ikke sikre. Gutten sa jo ikke noe selv... De fleste av oss synes det er grusomt med barn som blir mishandlet og / eller misbrukt. Vi ønsker ikke å se det, vi vil helst ikke tro det.

Allikevel er det altfor mange overgrep som skjer, og følge politiet er overgriperne tilsynelatende helt vanlige, intelligente personer, som regel menn. Mange av dem fedre eller stefedre, flere av dem jobber med barn eller i omsorgsyrker. Noen er trenere. Prester. Lærere. Utad minner de lite om de "monstrene" Listhaug beskriver.

Derfor, uansett hvor ille det er, vi må åpne øynene. Våge å se det. Se etter det, ta signalene, tro på barna hvis de forteller. Vi må erkjenne at dette ikke er noe som utføres av "de andre", av "monstrene." Det kan like gjerne være bestekameraten din, storebroren eller barnas kjærlige bestefar.

Barna selv vil ofte prøve å skjule det som skjer. Når overgriperen er en nær person, så ønsker de ofte ikke vedkommende straffet. De ønsker ikke familien splittet. De er redde for å miste dem de er glad i. Hjemmet sitt, søsknene sine. Overgriperen er også ofte ikke bare slem, mesteparten av tiden er hen kanskje akkurat så snill som en pappa eller mamma skal være. I tillegg tror barna ofte at det er dem selv det er noe galt med. Hvis de bare hadde vært snillere, lydigere, flinkere. Ikke virket så fristende i den fine Minni mus - nattdrakten ...

Det eneste de fleste barna ønsker, er å få være i fred. At pappa skal slutte å putte tissen sin inn i rumpa deres, at stebroren skal slutte å mase om å bli sugd, at mamma skal slutte å slå. At overgrepene skal ta slutt.

Derfor trenger de at vi hjelper dem. Men for å kunne hjelpe og virkelig SE, må vi være villig til å tro at slikt faktisk skjer. For de fleste foreldre er det heldigvis en nesten utenkelig tanke, at noen kan mishandle, misbruke og slå sine egne, små barn. Men dessverre, det utenkelige skjer og hvis vi snur oss vekk og lukker øynene, ikke orker å forholde oss til det utenkelige, så svikter vi de svakeste blant oss.

Derfor MÅ vi våge å se det. Varsle i de tilfellene vi har mistanke, selv om det er innad i egen familie. Tro på barna i de tilfellene der de forteller.

Vi har ikke noe valg! Det kan redde en barndom. Det kan redde et liv.

***

#barnemishandling #overgrep #pedofili "reddbarna #Rødekors #christoffersaken #aftenposten #darkroom

13 kommentarer

fabelastisk

03.02.2018 kl.19:30

Jeg er et av disse barna ingen så. Livet mitt ble ødelagt før det hadde begynt, fordi en gammel mann brukte meg for egen tilfredsstillelse. Likevel har jeg klart å bygge meg opp, og jeg jobber som lærer. Gjennom jobben treffer jeg hundrevis av barn, og jeg har alltid følerne ute. Nå valgte jeg å være åpen om min historie, for hvis jeg bare kan hjelpe ETT barn til å snakke om det de har opplevd, er det verdt det. Den belønningen har jeg allerede fått.

Vi må alle våge å være den som ser.

Myriam

03.02.2018 kl.21:05

fabelastisk: Jeg beundrer alle dere som tør å være åpne om det dere har opplevd, og det er ikke tvil om at det er til stor hjelp for andre som har opplevd det samme. Og selv om du sier at det har det, så tviler jeg på at elevene ser på deg som ei med et ødelagt liv. Litt annerledes enn det ellers ville blitt, sikkert. men ødelagt? Nei. Livet ditt er verdifullt, og du er verdifull for andre!

fabelastisk

03.02.2018 kl.21:09

Tak, Myriam. Jeg vet nå at jeg ikke er ødelagt, jeg har bare en litt annen bagasje enn mange andre. Elevene mine seg meg for den jeg er, heldigvis.

Myriam

03.02.2018 kl.21:38

fabelastisk: og nettopp den bagasjen - selv om du selvfølgelig helst burde vært den foruten - er det som gjør at du nå kan bety noe ekstra for noen som trenger det :-)

Fjellooy

03.02.2018 kl.22:42

Media i Norge er hyklere. Vi vet alle at kriminelle finnes i alle farger og blant alle samfunnslag. En trenger ikke Aftenposten til å forstå det. De velger å ikke skrive opprinnelsen til kriminelle og ignorere terroraksjoner fordi det kan sette innvandrerne i et dårlig lys. I mellomtiden velger de å gjøre opphavet til pedofile til en hovedsak. Ikke bare denne gangen, men to år på rad. Jeg har selv spekulert i om hva årsaken til denne oppførselen kan være og jeg tror det handler om dette: de ønsker å skape mer diskriminering og hat mot norske menn. De vil ødelegge deres forhold med kvinner og redusere andelen som får barn. Det er degenererte hjerner som sitter å lager "nyhetene" våre. Rett og slett onde personer.

Myriam

05.02.2018 kl.08:45

Fjellooy: Nå gjelder jo denne saken og politiets etterforskning her norske menn, så det ville vel vært ganske rart om de skulle gjøre det til en sak om utlendinger? Selv synes jeg dette er noe av det viktigste de etterforsker og setter søkelyset på, de skader de aller svakeste av oss, og de kan ikke redde seg selv, de trenger voksne som ser hva som skjer og hjelper dem.

Inger J

04.02.2018 kl.15:34

Har bodd med 1 som ble dømt. Han taklet ikke å bli tatt og få sin straff.

Noen tar det som en lek. Og tror de slipper unna alt.

Det er vårt ansvar og varsle. Selvfølgelig med beviser.

Myriam

05.02.2018 kl.08:46

Inger J: Helt enig!

Fjellooy

05.02.2018 kl.10:05

Herre Gud, Myriam. Les teksten min en gang til.

Myriam

05.02.2018 kl.10:12

Fjellooy: Der du skriver at det meste er medias skyld? At de er onde og ønsker å lage saker som diskriminerer norske menn slik at det ikke blir laget barn? Nei takk, jeg tror jeg skal bruke tiden på å lese noe mer fornuftig.

Mr. Sparkel

24.02.2018 kl.22:23

Dear Myriam

A very serious and difficult topic - abuse against children.

Because it's not always easy. Especially when S. Listhaug mentions them as monsters - it certainly does not help the situation for some.

That the actions are cruel and monstrous are correct. But that should not mean that the person is a monster. And acts that appear to be outdated.

For in today's society we see that some are being characterized as a monster, stigmatized and squeezed out of society. But they are not really monsters.

To illustrate what is meant, here follows a story from reality (In short):

The little boy who too fast was stamped like a monster.

He was a good boy to begin with. But everything changes so quickly.

As a child, he was maltreated (beaten and beaten), he was also mentally rejected and terrorized.

So bad that he had to go to hospital several times - with life as an effort. It was his father and mother who stood for the wrongdoings against him.

The little boy became youth. The immature and many mental problems. Lonely and abandoned - nobody really saw what happened to the little boy who became young.

True, it would have been recorded that the boy was outgoing, out of date above all - but nobody thought or saw the real reason.

The boy was 15 years old when he committed a violent assault against a girl. He was over the criminal low age, so he was sentenced to conditional prison. But also transfer to child welfare (CPS).

Finally, the boy should be helped. But it did not happen during child welfare, the boy was subjected to more physical and mental violence from those who would really have helped the boy.

This lasted until the boy was 17 years old. Then the boy was so run down physically and mentally that he again committed an act of violence. This time he tried to kill another human being.

Now there was no way without being sentenced to 10 years in prison.

The little boy who had become a youth quickly became a young / grown man - inside the prison. Men der han endelig fik hjælp med alle de problemer han havde, vel til notice efter at han selv havde en lang tid om det. Men ikke før han også havde slået ned og skadet en prison officer.

The now young but adult man, tries as well as he can to get education etc .. Because he will be released after 7 years, behind prison walls.

He gets it as good as he can in any case. He releases, settles, marries and gets children.

Life (a normal life) must begin. But it does not take long before problems arise. Not for him, but for the family he has now. The little child he is a father to and his wife is being persecuted by people they have to deal with in the daily life.

A woman receives a letter about the MONSTER she is married to. The child is bullied at school - the father is a MONSTER. The now older elderly young man is also being prosecuted, anonymous letters are sent to the employer - about which MONSTER they have employed. This makes it a little older young man losing his job.

Everything that really should have been a normal and good life - is now in gravel. But the family is still together, even if they have isolated themselves from society.

He who himself actively demanded and got help - who eventually saw his problems and ended an evil spiral of violence. Who wanted a normal and good life - he pursued as a MONSTER, of a society that loves to hate and condemn.

But no one has persecuted, no one has been convicted or had to be responsible for what the young adult man now had to live through as a child and youth. But he will always see society as a MONSTER.

So I ask who are really the real MONSTERS ?

Well knowing that not all MONSTERS necessarily have lived tru and experienced the same.

Myriam

25.02.2018 kl.00:25

Mr. Sparkel: Jeg tror ikke noen - i hvert fall veldig få - mennesker fortjener å bli kalt monster. Vi har alle gode og onde egenskaper, og selv de som gjør monstrøse og onde handlinger kan ha gode sider, eller mennesker som er glad i dem.

Mr. Sparkel

25.02.2018 kl.09:29

It is important to counter violence and abuse against children and adolescents. And not least, provide a good financial framework for that match.

For all types of violence and abuse against kids and adolescents, whether it is done by female or male pedophiles.

If it is done by violent women and men. Now it is so seen in relation to the population actually get what is called pedophile.

There are several with sexual displacement and violent tendencies.

Looking at the legislation as designed with regard to children and young people's rights, it is strange that more people are not sentenced to violence and abuse (both physically and mentally).

Because according to the legislation, as much as 60-70% of the population would have been convicted or at least fined for violence and abuse of children and adolescents.

For children and adolescents being violated every day. In 1972 the law came to the effect that you are not allowed to lay hands on your own children. A law that was strengthened in the 1980s. Then strengthened further in 1989 when the Children's Convention came, which in turn has been strengthened with additional protocols. The last additional protocol to the Convention on the Rights of the Child refuses Norway as a state to sign and ratify.

Because after the law, etc. that deals with violence and abuse of children and adolescents, they are annoyed daily because of daily care for the child or youth. And such society is per. Today, women have too much of the daily care for children and young people, which I think is wrong - men must take more responsibility and get better.

However, according to the law, it has now been seen that more women are also sentenced / fined for violations of children and adolescents. Because it's really (just and fair) is no more than a blow over your hand, an ear stick or pinch in the ear of your child or youth, you've been hurting the child / youth. And we see that from judgments in several places in the country. And in such cases (as right and reasonably), more and more are judged / fined. And here women now make up a larger and larger proportion, as it is because women still have the daily and most part of the care for children and young people.

Children's upbringing violence and violence in social relations (physical as psychological) is thus seen as a much larger society's problem than what pedophile women and men make up.

I have worked a lot against the politicians, government, etc. in relation to the victims of violence and attacked vulnerable children and young people. And I have met with many terrible attitudes among politicians.

Such as politicians who ask a child / adulterer who are at risk, get a better relationship with the child who violated the child.

Politicians who claimed that as we talked about children and young people who were victims of violence and abuse, we act like the shepherd boy who shouted; Wolf, Wolf. Therefore, we take something non existent (imagination) to get unwarranted attention.

Or politicians who have been presented with issues (real events) about children who have been subjected to violence and abuse, where the politician responds: "I will not take any initiative in relation to the children.

I have been working on this for many years - and one of the memories that stands strong is when the Deputy Director of the AP (Just after the Utøya tragedy) stated: We can not take into account the children whom the parents are pushing inn front of them. (This happened at a consultation meeting in late August 2011).

I'm under the name of Mr. Sparkel - because I've all noticed how much punishment some politicians, and even ministries, want to put on one who reviews the issue. Especially when you have been or are active in some parties. Worst is the party's attitudes and actions, exclusion, etc., because you raise such topics inside the party.

There are opportunities for a good upbringing for children and young people, without violence, abuse and violation. It is a long way, which requires fundamental changes in society and people's attitudes.

Actually, I think most people in society, and it may be mandatory for future mothers and fathers, to attend a course on dealing with powerlessness, agression, etc.

So maybe a course like Psychologist Per Isdal has "alternative to violence" - something he started in 1985 if the memory does not go wrong, together with Thore Langfeldt (IKST).

Sorry for a very long post / comment.

But puts this a final point, from my side.

Good luck to you.

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

55, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv