Valget et over. Vi er de HELDIGE!

Da gikk det som jeg har vært ganske sikker på i noen uker nå. Regjeringen fortsetter, dog med et høyere nødskrik enn jeg hadde forventet. Selv er jeg trist, men det hadde jeg vært uansett, denne gangen. Et regjeringsskifte hadde blitt en regjering med et sterkt Senterparti, og det eneste partiet jeg misliker omtrent like intens som FRP, er nettopp SP. I tillegg, slik valgresultatene så ut, så ville Jonas vært avhengig av ALLE de små røde partiene for å kunne styre, noe som jeg tror ville gitt en ganske kaotisk hverdag med i overkant mange hensyn å ta. Det fantes altså ikke noe alternativ som kunne gitt meg virkelig glede i dag. 

Nå hjalp det allikevel litt at Listhaug varsler at hun ikke vet om hun fortsetter som statsråd, og jeg tror hun kommer til å slutte. Ikke nødvendigvis fordi hun selv vil, men fordi  Erna - på kammerset - ganske sikkert er drittlei av å smile og glatte over, mens den såkalte integreringsministeren til stadighet setter henne i forlegenhet. I tillegg er det antagelig tvingende nødvendig. KRF - som riktignok gjorde et elendig valg - kan fort bli jokeren, de vil neppe orke fire år til med Listhaug-retorikk. Et borgerlig alternativ med en litt mer neddempet FRP, vil være langt lettere å svelge både for KRF og Venstre. Og uansett hva man måtte mene om dagens innvandrings og asylpolitikk - og der mener jeg personlig MYE - så er det ikke til å komme fra at forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyres holdning er nettopp retorikken. Praksisen er de sørgelig enige om.

Jeg er uansett glad for at valget er over, for - som jeg har skrevet om tidligere - dette er den desidert styggeste valgkampen jeg har opplevd. Personkarakteristikker, uvesentligheter og avsporinger har i store deler av valgkampen skygget totalt over det valget egentlig burde handlet om, politikken. Denne valgkampen har rett og slett bragt fram det styggeste i oss, enten det er snakk om i kommentarfelt,i journalistikken, eller du og jeg som enkeltmennesker over lunsjbordet. Jeg håper vi nå kan legge det bak oss, og gå videre.

For de aller, aller fleste i Norge har det faktisk bra. Uansett hvilke politiske partier som styrer, så har vi noen grunnrettigheter og tanker som de fleste er enige om. I tillegg bor vi i verdens rikeste land. Vi sulter ikke, de fleste av oss lever ganske bekymringsløse liv, der småting nettopp av den grunn får gro seg store. Vi har ytringsfrihet og demokrati. Gratis skoler og et stort sett fungerende helsevesen. Kvinnerettigheter og plass til minioritetsgrupper. Frihet til å bevege oss, ytre oss, drømme og utvikle oss. Vi har så mye, at vi tar mye av det mange andre bare kan drømme om, som en selvfølge. 

Hvis JEG skal ha en drøm for de neste fire årene, så måtte det være at vi i større grad evnet å sette pris på det vi faktisk har. Og kanskje også vise litt større vilje til å dele med oss. At vi skulle ta av oss de selvrettferdige og kritiske brillene, løfte blikket fra vår egen navle og lommebok, og isteden se oss rundt. Både på de svakeste i vårt eget land, og på alle de som virkelig lider i verden rundt oss. For uansett regjering de neste fire årene: Livene våre kommer til å gå ganske uendret videre. Det er vi som er de HELDIGE.

***

Og nei, jeg stemte ikke på denne damen. Men tror allikevel vi kunne hatt langt verre statsministre.

 

2 kommentarer

frodith

12.09.2017 kl.18:20

For første gang på lenge, gikk jeg inn i valglokalet å bestemte meg for å stemme det partiet jeg VILLE, og ikke det jeg BURDE for å være med i vektskåla... Har tenkt taktisk i mange år, nå gadd jeg ikke mer... Skal fortsette å stemme det partiet jeg liker best, og ikke det som kan velte det jeg liker dårligst.. Skjønte du hva jeg mente :-D?

Myriam

12.09.2017 kl.18:48

frodith: Skjønner veldig godt hva du mener:-) Og jeg tror det er det vi alle burde gjøre. Stemme på det partiet vi faktisk er mest enig i. (Neste gang.)

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits