Tre stykker vil ha meg. Men hva vil jeg?

Noen ganger kommer man opp i situasjoner man ikke helt har sett for seg. Og noen ganger betyr det å velge, også å velge bort noen som kanskje er minst like gode, kanskje bedre. Men må jeg velge allerede NÅ? 

Debutkrimmen min, Lille Linerle, har solgt i noen tusen eksemplarer. Ganske bra for en debut på et lite forlag, en gjennomsnittlig norsk debutant selger i underkant av 300 bøker over disk. Allikevel, er det selvfølgelig lite "i den store sammenhengen", timelønnen tør jeg ikke engang regne på. Selv er jeg allikevel  fornøyd, for det aller meste av salget har foregått munn-til-munn, og de fleste bøkene er sendt direkte fra forlaget. Mange av dem som har kjøpt boka, har selv aktivt lett eller spurt etter den, for siden boka ikke er tatt inn av noen av bokhandlerkjedene, så har den - bortsett fra hos noen hyggelige lokale bokhandlere - knapt vært synlig hos bokhandlerne.

Men det hyggeligste: Mange - LANGT flere enn jeg trodde - har skrytt av boka, både offentlig, i bokanmeldelser, på Facebooksiden min og i private meldinger. Jeg har fått telefoner fra totalt ukjente bokhandlere, forfattere og bibliotekarer som har villet fortelle meg hvor begeistret, berørte og rørte de ble over boka mi. Bokbloggere har stort sett gitt den terningkast fem eller seks. De tre avisene som har anmeldt den har alle vært positive, og kjente forfattere som Tom Egeland,  Jørgen Jæger og Geir Tangen har - helt ubedt og veldig uventet - anbefalt den på henholdsvis TV og radio. Noe slikt hadde jeg ALDRI forventet!

Det gjør meg rørt, ydmyk og glad.

Allikevel, framover drukner Linerla selvfølgelig i høstens nye titler, og vi teller på knappene om det er verd  trykke den i pocket på nyåret. (Jeg ønsker meg er et samarbeidsforlag som har større muskler på pocketmarkedet enn det Liv forlag har, et forlag som virkelig er i stand til å spre boken FØR neste bok kommer. Kjenner du noen som kjenner noen, så ta gjerne kontakt :-))

Men nå har jeg fått flere overraskende henvendelser, som gjør meg både litt forvirret og forsiktig optimistisk. For, som mange vet, jeg skriver på neste bok. Og det kan se ut som om Lille Linerle, som jeg trodde skulle være en "ENEstående" bok, nå viser seg å bli en triologi. Bestående av tre helt frittstående bøker, som allikevel henger sammen.

Og før noen andre enn meg selv har lest så mye som et ord av bok nummer to, så har tre seriøse norske forlag vist sin interesse for å utgi både nummer to og nummer tre! 

Jeg prøver å ikke bli for optimistisk, jeg er ikke vant til at ting "bare skjer," i hvert fall ikke ting av det positive slaget. Jeg har svært dårlige erfaringer med å ta gledene å forskudd, allerede som barn lærte jeg at det jeg gledet meg til, det ble aldri noe av. Ikke er jeg helt sikker på hva jeg vil heller. Vil jeg gifte meg med et annet forlag, binde meg til minst tre bøker? Kan jeg stole på at de vil gjøre noe for meg, ikke bare ha meg som listefyll? Det er jo så mange andre, dyktige forfattere der ute, hvorfor vil de satse på meg? Og hvis jeg altså kan og skal velge, hvem skal jeg da velge bort?

Det er enda et par måneder til jeg vil vise noen andre teksten. Så tenk om jeg velger nå, og det viser seg at de slett ikke liker teksten i det hele tatt? Og at de to andre i mellomtiden har funnet seg noen andre de liker? Eller ... tenk om teksten er kjempebra? Slik at det dukker opp enda en frier? Da er det jo dumt å ikke engang kunne ta seg en titt...

For selv om jeg vet at mye er markedsføring og langsiktig strategi, så tenker jeg allikevel at alt starter - og kanskje slutter  - med akkurat TEKSTEN. Jeg tror selv at den er i ferd med å bli god. Bedre enn Lille Linerle, i tillegg til at temaet kanskje ikke er like skremmende, i den nye boken er det ingen som misbruker barn. Jeg har - ihvertfall foreløpig - kalt den neste boken for Stjernestøv. Det er det to grunner til. Først og fremt fordi hovedpersonen heter Stella, og på latinsk betyr Stella nettopp stjerne.

Stella Nova, ny stjerne, en stjerne som i løpet av kort tid (ofte bare noen timer) uventet vokser enormt i lysstyrke og siden avtar igjen. 

Og min Stella brenner. Hun er så langt fra en perfekt romanheltinne man kan komme, nettopp fordi hun brenner. Av begjær. Av alkohol. Av hat. Men aller mest, av kjærlighet til sønnen sin, lille Marius. Hun VIL så gjerne, men noen ganger er ikke vilje nok. Og mennene hun både begjærer og bedrar, de slukker verken tørste eller brann. Noen dreper, noen dør. Noen blir bare borte ...

I det ene øyeblikket; en stjerne. I det neste ... stjernestøv ...

"Stjernestøv" er langtfra ferdig bearbeidet, mye arbeid og mange runder gjenstår, men allikevel: Jeg har en god følelse. Når såpass mange likte Linerla, så tror jeg de også vil kunne like den neste, for selv om historien er annerledes, så er stemningen den samme. Jeg tror ikke den vil oppleves fullt så mørk, men vi er fremdeles nede i menneskegrumset, der fortidens arv er vond å bli kvitt... 

Slik ser jeg for meg den mannlige hovedpersonen. Ville du valgt ham?

"Stjernestøv" er - akkurat som Lille Linerle - en roman som nok er nærmere den psykologiske thrilleren, enn en ren krim. Politiet spiller heller ikke her hovedrollen, selv om begge mine to politibetjenter, Håkon Haakonsen og Anders Gullbrandsen får være med videre. Selv ville jeg valgt å kalle både Lille Linerle og Stjernestøv for psykologiske krimthrillere, men det er vel en sjanger som foreløpig ikke finnes her til lands. ( Jeg ville definert mange av Karin Fossums bøker som det samme, uten sammenligning forøvrig.)

Men siden ingen andre enn meg har lest manuset foreløpig, så kan det jo hende jeg tar feil. At jeg ser meg blind på min egen tekst. At den slett ikke fungerer for andre enn meg. Det kan ende med et digert magaplask ...

Men allikevel.. Det at tre andre forlag har såpass til trua - så tidlig i prosessen,  - det må jo i det minste bety at jeg har gjort noe riktig da jeg skrev Lille Linerle? 

***

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.

- Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke

stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

- Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.


Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

***

Lille Linerle kan bestilles direkte hos forlaget her, eller hos din lokale bokhandel.

***

#lille linerle, #stjernestøv

 

 

6 kommentarer

sisselgu

05.09.2017 kl.09:10

Må kjøpes og

leses tar du en titt innom meg og leser dagens innlegg Kunsten å dele uten å dele alt

Fra Sissel

Myriam

05.09.2017 kl.10:34

sisselgu: Håper du liker:-) Og har vært inne og lest og er enig, man bør ikke del alt:-)

Abelone

05.09.2017 kl.13:06

Du gjorde helt klart noe riktig da du skrev lille linerle. Den slutten så jeg ikke komme! Jeg lånte den som ebok på biblioteket, når den faktisk er tatt inn der må du også ha gjort noe riktig, er ikke alle bøker det er mulig å låne.

Jeg gleder meg allerede til neste bok, kommer helt klart til å lese den også.

Myriam

05.09.2017 kl.22:40

Abelone: Så hyggelig skrevet, tusen takk :-)

frodith

05.09.2017 kl.21:29

Jeg stoler på deg jeg! Du vet helt sikkert om den blir å nå fram til flere enn deg. Så feil tar du ikke tror jeg :-) Jeg har også planer om å prøve å få tak i Linerla, jeg liker jo litt skumle saker :-)

Myriam

06.09.2017 kl.07:52

frodith: Takk:-) Og håper du liker Linerla, dersom du får tak i den:-)

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits