Karin Fossum: Hviskeren. Denne hadde jeg gledet meg til lenge. Og den innfridde, i hvert fall nesten helt til mål :-)

"Hviskeren" startet først etter at forbrytelsen har allerede skjedd. Vi følger med Sejer inn i avhørsrommet, der han prøver å finne ut bakgrunnen for det som har skjedd. Hva har fått bokens egentlig hovedperson, Ragna Riegel - en ganske usynlig kvinne - til å gjøre noe så forferdelig? Hva selve forbrytelsen går ut på, får vi ikke vite før i sluttscenene, de skal jeg derfor ikke røpe her. Selve forbrytelsen er heller ikke det viktigste i denne romanen, her er det forbryterens psykologi og samspillet mellom Riegel og Sejer som er det viktige.

Randa Riegel er en kvinne du neppe ville snudd deg etter på gaten, og hun framstår som en svært ensom kvinne, selv om hun faktisk har en sønn. Sønnen er bosatt i Berlin, og den eneste kontakten hun har med ham, er kortene som dukker opp i postkassen før hver jul. Hun lever et rutinepreget liv, hver dag tar hun bussen til jobb, og hun handler alltid i den samme dagligvarebutikken. Livet hennes består av faste rutiner hun er opptatt av å følge. Hun jobber på Europris, men hadde noen spurt deg ved utgangen hvordan hun så ut, er sjansene store for at du ikke ville husket det. Det at hun i tillegg har ødelagt stemmebåndene, slik at hun bare kan hviske, gjør også sitt til at hun fremstår ekstra unnseelig. I avhørsrommet fungerer det allikevel motsatt, her vet vi at kvinnen har noe spennende å fortelle, og det at hun hvisker gjør at vi - og Sejer - er nødt til å lytte desto bedre.

Randa Riegel forteller at rutinene slår sprekker idet det en dag sitter en annen på "hennes" sete på bussen. Det blir ikke bedre av at nærbutikken, der hun handler det lille hun trenger, skal legges ned. Og da hun i tillegg motter trusselbrev i posten, brev der det står at hun skal dø, slår grunnvollene hennes sprekker. Høstmørket senker seg ikke bare utenfor stuevinduet hjemme hos Randa Riegel, men det blir også stadig mørkere på innsiden.

Sejer er som vanlig sympatisk og tillitsvekkende, og møte for møte og side for side greier han å få den stillfarne kvinnen til å dele sin historie. Men forteller hun oss sannheten?

 

Ingen norske forfattere beskriver sinnets mange irrganger bedre enn Karin Fossum. Dette er da også denne bokens største styrke, hvordan forfatteren lar denne hviskende kvinnen føre oss inn i en forskrudd verden, hele tiden med vissheten om at denne tilsynelatende så forsiktige kvinnen har begått en grusom forbrytelse.

Dette er ingen roman som vil appellere til den som ønsker "fart og spenning" og ytre handling, men jeg lar meg begeistre over at en såpass lavmælt bok kan være så spennende, selv om selve forbrytelsen i mine øyne var litt for enkel, jeg syntes boken bygget opp til noe mer. Og den siste tvisten - som dog er ganske elegant - forutså jeg en god stund på forhånd.

Allikevel:  Karin Fossums språk er som vanlig i en klasse over hva de fleste andre krimforfattere greier å levere. Det dirrer i undertekst og det usagte er vel så viktig som det som står på linjene. Men akkurat som  fortellingens hovedperson, dette er ingen roman som roper, man må ta seg tid til å lytte for å høre - og føle - det som blir sagt.

Terningkast 5.

OM FORFATTEREN:

Karin Fossum ble født 6. november 1954 i Sandefjord.  Hun debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Karin Fossums kjente kriminalromaner har etterforskeren Konrad Sejer i hovedrollen.  I tillegg til de suksessfulle krimbøkene har Fossum skrevet flere novellesamlinger og romaner. og hun har vunnet en rekke priser for bøkene, deriblant Brageprisen og Rivertonprisen. ( To ganger.)

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits