Landsforræder eller folkehelt?

Eirik Nilsen ble arrestert av politiet da det strømmet på med 5000 flyktninger over Storskog. Han hadde  plukket opp en gravid dame og en flyktning som sto lags veien i 30 minusgrader, og etterpå siktet for å ha forsøkt å hjelpe asylsøkere fra å rømme fra politiet. I ettertid ble han frikjent. Nilsen sier han er glad han ble frikjent, men at han ville gjort det samme om igjen. Han har i ettertid mottatt trusler og blitt kalt for landsforræder.

Hva synes du? Er han en helt? Eller en forbryter?

En lignende sak skjedde i Danmark, der endte det med fellende dom. Tidligere barneombud Lisbeth Zorning ble dømt til å betale over 22.000 danske kroner for menneskesmugling, fordi hun og mannen plukket opp en syrisk familie i veikanten, ga dem te, kjeks, lot dem overnatte før de kjørte dem til en togstasjon.

Slike historier får meg til å lure på hva jeg selv ville gjort. Ville jeg innrettet meg etter ordensmaktene og snudd ryggen til? Og de som misliker flytningene som kommer hit, hva ville de gjort? Hvis det sto en gravid flyktning og frøs i 30 minusgrader langs veikanten? 

Hva ville du gjort?

Grunnen til at jeg igjen begynte å tenke på Storskog-saken, var - ironisk nok .- ikke noen av de mange historiene om flyktninger som er i media akkurat nå. Det var fordi jeg kom over en video med Irena Sendler. Hun var også en kvinne som nektet å se på at noen led, uten å prøve å gjøre noe. Selv om det var forbudt og forbundet med fare. Livsfare faktisk ...

Jeg hadde nesten glemt historien hennes, enda det ikke er mer enn ti år siden hun ble nominert til Nobels fredspris. Har DU hørt om henne?  Eller om Irena Sendlerowa; som var det polske navnet hennes?

Irena Sendler ble født i 1919 og vokste opp i Polen. Faren hennes var lege og døde ganske ung, etter å ha blitt blitt smittet av tyfus  mens han behandlet fattige jøder. Andre verdenskrig startet da Polen ble angrepet av Tyskland i 1939. Irena Sendler jobbet på den tiden som sosialarbeider og så hvor ille jødene hadde det.

Derfor begynte hun og hennes mest betrodde medarbeidere å hjelpe de jødiske familiene. Da nazistene 1940 stengte den jødiske befolkningen inne i ghettoen, greide hun gjennom sine kontakter å få tilgang dit, under påskudd av at hun skulle undersøke faren for tyfus i ghettoen. Men den egentlige grunnen var at hun og medarbeiderne hennes ville prøve å redde ut barna. I løpet av tre år greide de å smugle ut 2 500 barn. 2500 barn som mest sannsynlig ellers ville ha dødd, enten som offer for sult, vold eller gass. 2500 barn!

Men i oktober 1943 var det slutt. Irena Sendler ble arrestert av Gestapo, og i avhørene av henne knakk de blant annet bena hennes. Men Irena fortalte dem ikke hvor barna var, så Gestapo bestemte seg for å henrette henne. I siste liten fikk hun bestukket en vakt og greide å rømme. Resten av krigen fortsatte hun sitt motstandsarbeidet i det skjulte. 

Det tok mange år før resten av verden ble klar over innsatsen hun hadde gjort, men i 1965 ble hun erklært som 'Rettferdig blant nasjonene' av Yad Vashem, og i 1983 fikk hun omsider lov til å reise til Israel for å motta prisen.  2003 mottok hun Polens høyeste utmerkelse Den hvite ørns orden og Jan Karski-prisen for mot og hjerte. I 2007 ble hun æret av det polske senatet og nominert til Nobels fredspris. Hun døde i 2008.

I dag er hun regnet som en helt, men i 1940 - 1943 motarbeidet hun sitt lands styresmakter og var å anse som en landsforræder.

Det var omtrent samtidig som norsk politi reiste rundt og hentet inn jødene i Norge, for å overlevere dem til Hitlers gasskamre. Nordmenn som hjalp jøder, risikerte å bli fengslet. Samtidig gjemte dansk politi navnelistene på sine jøder, slik at svært få av dem havnet i nazitstenes klør... Hvordan det gikk med de norske jødene, vet vi. Nesten ingen av dem kom levende tilbake.

Jeg synes slike historier er egnet til å tygge litt på. Vi er jo opplært til å stole på ordensmaktene våre, til å gjøre som politiet sier. Så hva er rett?

Irena Sendler trosset styresmaktene og risikerte sitt eget liv for å redde 2500 barn.

Det danske politiet nektet å utføre ordre, og reddet en mengde liv. 

Det norske politiet fulgte isteden instruksene de fikk.

Hva ville du gjort?

Irena var ikke den eneste som hjalp jøder under krigen, og flere måtte også bøte med livet for det. Det er så lett å tro at man ville hjulpet, spesielt når man ser tilbake på krigshistorien. I dag vet vi hvem som vant, vi vet at Hitler var den slemme, og at alle som hjalp jøden var blant "de snille." Den gangen visste men stort sett det man fikk vite av media og ledelse.

Jødene i Tyskland var flyktninger i eget land, forfulgt og drept av landets demokratisk valgte leder. Mange av dem kom seg aldri ut av Tyskland, fordi landene rundt dem stengte grensene og nektet å ta dem imot. Og mange av dem som allerede flere år før krigen hadde flyttet til nye land i håp om en bedre og tryggere fremtid, ble sett på med mistenkelige øyne av sine nye medborgere. Media spredde negative historier om levesettet deres, matvanene deres, religionen deres. De ble beskyldt for barnerov og sammenlignet med skadedyr og kakerlakker. Da krigen brøt ut i 1939, var det ca. 2000 jøder som bodde i Norge. En del av dem rakk å flykte over til Sverige før politiet hentet dem. Blant de som hjalp flyktningene var det også politimenn som trosset sin egen etat og hjalp flyktningene over grensen. Å flykte kostet penger, og mange av jødene måtte derfor betale for å få hjelp til å bli smuglet over til Sverige.

Ville du skjult en jøde i dag? Hjulpet til med å smugle dem over til Sverige, risikert å bli tatt for menneskesmugling?

Ville du - dersom du hadde hatt muligheten - reddet livet til flere tusen jødiske barn? Selv om det kunne kostet deg livet? Selv om historien - dersom krigen hadde fått et annet utfall - ville dømt deg som landsforræder for all ettertid?

Ville du gjort som Eirik Nilsen? Ville du hjulpet en flyktning, selv om du visste at det var forbudt?

Eller ville du stolt på at styresmaktene alltid vet hva som er best?

Kanskje du til og med  ville vært glad til for å bli kvitt "de fremmede?"

Hva ville DU gjort?

Hva ville JEG gjort?

.***

#jøder, #flyktning, #eiriknilsen, #irenasendler

 

 

 

14 kommentarer

synskepeggy

11.08.2017 kl.08:52

Dette er vel et typisk eksempel på at det ikke alltid er like lett å ha en høy moral,integritet og ærlighet samtidig som man ønsker å være pålitelig,ha sin integritet intakt og være lovlydig.Av og til må man velge utenfor de rammene som andre har satt for oss og de som har satt rammene sverger på,at de har gjort det i beste mening.

Hilsen synskepeggy.

Myriam

11.08.2017 kl.09:08

synskepeggy: JA, man gjør jo ofte det. Men historisk sett, så viser det seg jo dessverre ofte at de som styrer velger feil...Jeg synes det er vanskelig.

frodith

11.08.2017 kl.09:02

Jeg vet ikke helt, man er vel litt redd for å bryte loven også. Men om det går på liv, tror jeg nok jeg ville hjulpet noen stakkarar i veikanten ja. Fikk heller ta smellen etterpå..fra politiet.

Myriam

11.08.2017 kl.09:09

frodith: Ja, jeg tenker også sånn, at man ikke kan la folk ligge å dø utenfor gateporten. Men... i realiteten - som land - så er det jo egentlig det vi gjør. Vanskelig dette...

Halvor

11.08.2017 kl.09:12

Ikke for å være pirkete, men grenseovergangen heter Storskog....... ikke Storfjord

Myriam

11.08.2017 kl.09:15

Halvor: Takk, skal selvfølgelig rette:-)

Tore Sandvik

11.08.2017 kl.10:13

For meg er det i utgangspunktet ikke så vanskelig. Oppdager man folk i nød, skal man selvfølgelig hjelpe (Jfr. Den Barmhjertige Samaritan). Da dette sto på som verst i 2015, kom jeg på tanken at problemet kunne unngås ved at man hjalp, og deretter kjørte dem til nærmeste mottakstasjon slik at de kunne bli registrert.

Å bli straffeforfulgt for å hjelpe hører ingen steder hjemme.

Merkelig at mange av de som roper høyest mot innvandring kaller seg kristne. Hva med kristendommens bud om nestekjærlighet ?

Myriam

11.08.2017 kl.11:11

Tore Sandvik: Jeg er absolutt enig i teorien, og det tror jeg kanskje de fleste er. Men i praksis? Og spesielt hvis politiet gir beskjed om at man kan bli straffet - eller Gestapo at du kan bli drept? Jeg skulle ønske jeg var like sikker.

Eirik Nilsen

11.08.2017 kl.10:55

Hei Myriam.

Flott skrevet, som får en til å tenke.

For meg, var det aldri noen tvil, om hva jeg skulle gjøre, og hva jeg fremdeles vil gjøre i fremtiden.

Frikjennelsen min, gjør det nå også enklere, mtp risiko.

Tusen takk for denne.

Mvh

Eirik Nilsen

Myriam

11.08.2017 kl.11:02

Eirik Nilsen: Takk for veldig hyggelig tilbakemelding. Selv er jeg også overbevist om hva som er rett å gjøre. Men om jeg hadde valgt rett, vært modig nok, der og da? Jeg håper det.
Når det gjelder det Irena gjorde derimot, å smugle ut barn, og hver eneste dag faktisk risikere livet? Det tror jeg dessverre ikke, men det er slike mennesker som dere som allikevel gir meg håp. Og viser at det finnes lyspunkt der ute:-)

Eirik Nilsen

11.08.2017 kl.14:18

Ja, det er et vanskelig spørsmål, hvis det hadde vært en risiko, for å miste livet. Jeg håper jeg ville gjort det samme da.

Men det som hun gjorde, ilag med flere, er helt uten sammenligning i forhold til det lille vi gjorde. Hadde vært en stor ære og fått møtt den damen😊❤

Myriam

11.08.2017 kl.14:54

Eirik Nilsen: Ja, jeg synes det var veldig synd at hun ikke vant nobelprisen. tror det var Gore som trakk det lengste strået det året.

Alban

12.08.2017 kl.17:44

Lett å sitte her bak skjermen og skrive jeg ville gjort det og det. Helt ærlig hadde jeg hatt muligheten til å redde X antall mennesker hadde gjort det og til helvete med alle lov og regler uansett hvilket land jeg befant meg i. Det viktigste spørsmålet kommer; ville jeg risikere å miste livet i forsøk for å hjelpe X antall i nød? Uten å nøle jeg ville gjort det, men samtidig håper jeg hadde klart å gjennomføre det hjertet mitt vil at jeg skal gjøre.

Vil og gjøre for meg er helt to forskjellige ting, men igjen så lenge det er ikke fare for mitt liv til helvete med alle lov og regler å redde liv er viktigere enn å følge lovverket! Takk for meg

Myriam

12.08.2017 kl.18:08

Alban: Respekt:-)

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits