En eckel mann i en enkel bok. Bokanmeldelse: "Jonas Eckel" av Karin Fossum.

I helgen delte jeg en anmeldelse av Karin Fossums fantastiske kriminalroman "Elskede Poona". Der skrev jeg også at jeg mener at Karin Fossum er en av Norges absolutt dyktigste kriminalforfattere, og det mener jeg virkelig. Det betyr ikke at jeg mener at alt hun har skrevet er like bra. Spesielt gjelder det denne boken, som jeg ikke tror det er så veldig mange som har hørt om. "Jonas Eckel", en ganske tynn bok, som ble utgitt i 2003, samme år som Fossum kom med kriminalromanen "Svarte sekunder." (Anmeldelse kommer.) Men selv om det ligger spenning i luften også i "Jonas Eckel", så er dette ingen krim, mer et lavmælt familiedrama.

Det er Ekcel selv som forteller oss historien, historien om sitt liv generelt, og om sitt ekteskap med Lillian Ask spesielt. Og selv om Jonas Eckel riktignok skriver navnet sitt med ck, så hjelper det ikke. Jonas Eckel er rett og slett litt ekkel.
Eckel er en 38 år gammel pedantisk lagerarbeider, ganske alminnelig og kjedelig, noe han synes å trive greit med å være. Inntil han for første gang i sitt liv får nærkontakt med en kvinne. Den litt lubne, kaffeluktende Lillian Ask fasinerer han og gjør hans indre lys synlig. Eller sagt på prinsesse-språk; Lillian Ask er kvinnen som får Eckel til å stråle ...
En stund.

Men den en gang så fristende og kaffeluktende Lillian Ask, blir etter hvert som boken strider frem, redusert til en lite sympatisk og mindre intelligent person. Kun opptatt av sminke, ukebladlesing og shopping. Samt søt likør. En person omtrent like triviell som Eckel selv.
Jonas Eckel ser mer og mer at de ikke har noe felles, og ingen av hans forsøk på å få oppmerksomhet når helt frem. Den lubne, blide og litt enkle jenta han giftet seg med, er forandret til en slank og hard isjomfru. Hun ønsker ganske enkelt ikke hans tilnærmelser.
Kanskje hun aldri har ønsket det, kanskje hun aldri har elsket ham?

I håp om å finne tilbake til det snev av romantikk som engang var, overtaler han sin motvillige kone til å bli med på en sydentur. Hvordan denne turen forløper skal jeg ikke røpe her, men det ligger mellom linjene helt fra starten av boken at historien vil ende i dramatikk.

Og det er det som er bokens styrke, denne underliggende følelsen Karin Fossum gir oss av at noe kommer til å skje, at noe kanskje allerede har skjedd. Her er vi på Fossum-grunn, dette er hun dyktig til. I tillegg er språket godt, der hun bygger opp spenningen igjennom Eckels nøytrale, ganske lavmælte beretning. Vi får et godt og troverdig innblikk i hva som kan røre seg inne i hodet til en vanlig, kjedelig, men stadig mer desperat mann.

Og det er kanskje det som gjør boken litt lite spennende og medrivende? For hvor interessant kan det egentlig være å lese om en kjedelig mann? Når avslutningen i tillegg er lett å forutse, og i tillegg - i  mine øyne - dessverre heller ikke er helt troverdig, så ble aldri denne romanen den leseopplevelsen jeg håpet på. jeg er også litt usikker på hva Fossum egentlig ønsker å fortelle oss i denne boken, dersom man skal lete etter en dypere mening. Tålmodighet,  kunsten å holde ut? Helt til "nok er nok" og begeret er fullt, at man ikke skal tåle alt?

Det jeg personlig sitter igjen med etter ha lest denne boken er faktisk først og fremst nysgjerrighet. Nysgjerrighet på hvordan dette trøstesløse samlivet ville sett ut skildret gjennom Lillian Asks øyne? DET skulle jeg gjerne visst ... 

***

#bokanmeldelse, #jonaseckel, #karinfossum

4 kommentarer

frodith

07.08.2017 kl.10:20

Denne har jeg aldri lest. Har lest NOE av henne og liker krim. Men denne så litt fin ut :-) Annerledes.

Myriam

07.08.2017 kl.11:00

frodith: Ja, den er annerledes, og på mange måter fin, for hun greier å få noe å ligge å lure i bakgrunnen. Og språket hennes er jo alltid godt. Men den er også litt rar ;-)

Vera Lynn

07.08.2017 kl.11:51

Jeg har heller ikke lest denne boken, men ut i fra det skriver så kjente jeg at jeg burde gjøre det. Jeg har lest Elskede Poona, som jeg mener også ble filmatisert.

Myriam

07.08.2017 kl.14:11

Vera Lynn: Ja, du burde absolutt lese den:-)

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits