Deler hun virkelig hus med et gjenferd?

 

naf

Utvendig ser huset til  Margaret Clementz ut som de fleste andres, der det ligger langsmed  Trollsåsveien, mellom Åsrumvannet og Kodal. En låve som er omgjort til et luftig atelier er det eneste som skiller huset  fra nabogårdene. Men når man kommer innenfor dørene på det hvite  våningshuset, skjønner man fort at personen som bor i huset ikke er helt som  de fleste andre.

DSC_4623_4916966a

Huseieren er kunstmaleren Margaret Clementz, som de siste seksti årene har  livnært seg som maler. Og det antakelig største maleriet hun har laget, er  hennes egen stuevegg.

- Da jeg flyttet hit, rundt 1969 var det rosa panel på veggene, forteller hun.- Noe av det første jeg gjorde var å rive vekk panelet, slik at de gamle  tømmerveggene kom til syne. Hun ler. - Naboene synes jeg var gal. Alle andre isolerte husene sine mest mulig, men  jeg rev platene av. Den gangen var stuen todelt, men jeg ønsket meg luft, så  jeg fjernet veggen som delte rommet. Tak og vegger malte jeg bondeblått, men  den ene stueveggen ønsket jeg annerledes. Jeg var veldig opptatt av stjerner  og planeter den gangen, så jeg ville gjerne ha hele verdensrommet inn i  stua.

DSC_5430_4916988a

Så sagt så gjort, Margaret malte jordkloden, himmel, planeter og stjernestøv  på hele den ene kortveggen. - Jeg var blakk, så jeg brukte en gammel Frescoteknikk og malte med egg, olje,  malingspulver og vann. Hun studerer veggen foran seg. - Det er garantert  ingen som har maken og folk som kommer på besøk blir ofte bare sittende og  glo.

DSC_4659_4916965a

Og besøk har hun stadig, for selv om Margaret er en godt voksen dame som  ifølge henne selv nærmer seg det hun kaller «støvets alder», så har hun  slett ikke pensjonert seg. Hun både maler og har salgsutstillinger, og to,  tre kvelder hver eneste uke holder hun malerkurs i det romslige atelieret på  den andre siden av gårdsplassen.

DSC_4539_4916971a

- Jeg har en del elever som har gått hos meg i mange år, sier  hun. - Og det synes jeg er utrolig hyggelig. De gir meg minst like mye  tilbake som jeg gir dem.

DSC_5403_4916961a

I tillegg til å male vanlige malerier, hvor motivene som regel er hentet fra  naturen, har Margaret også i mange år også vært opptatt av rosemaling. Det  bærer stua hennes preg av. Der finner vi både gamle hjørneskap, framskap og  kister med flotte rosemalte motiver.

DSC_5409_4916981a

- Jeg synes rosemaling er en viktig del av kulturarven vår, sier hun. - Så i mange år samlet jeg gamle motiv slik at de ble bevart for ettertiden.  Den store kisten jeg har stående i stua her er fra 1824, sier hun. - Den var opprinnelig trehvit, og motivet jeg har malt på den, fant jeg  opprinnelig i Hedrum kirke.

DSC_4666_4916964a

Margaret har levd et spennende liv, noe som har medført lange og inspirerende  utenlandsopphold, men også mange krevende utfordringer. Det var ikke mange  som slo seg på kunsten da hun var ung, og hun hadde nok ikke helt lett for å  verken tilpasse seg et tradisjonelt familieliv eller passe inn i det vanlige  bygdemiljøet. Mange har nok også undret seg over denne merkelige damen som  stadig dro med seg malesakene sine ut i skogen, istedenfor å være hjemme å  lage middag til mann og de etter hvert tre barna. For lenge før miljøsaken  ble populær, har Margaret hatt et spesielt og nært forhold til naturen.

DSC_4574_4916969a

- Jeg er overbevist om at trær og planter har et mye rikere indre liv enn vi  er klar over, sier hun alvorlig.- Og at det derfor er viktig at vi bevarer naturen og behandler den skikkelig.  Jeg er i det hele tatt veldig glad i alt som spirer og gror.

DSC_4618_4916968a

Det bærer også huset hennes preg av. Hver morgen starter hun dagen med å legge  kabal i den innglassede vinterhagen, et rom fylt av storblomstrede blomster  og frodige grønne planter.

DSC_5412_4916980a

- Jeg elsker å starte dagen her, omgitt av planter og fred. Og kabalen går opp  ni av ti ganger sverger hun. - Hvis den ikke går opp, så er det et dårlig  tegn.

DSC_5419_4916976a

Margaret Clementz er i det hele tatt åpen for tegn utenfra, og er helt  overbevist om at hun har levd tidligere liv. Og da vi sitter og drikker en  kopp kaffe i stuen og det høres tydelig skritt fra den tomme etasjen over  oss, leer hun knapt på øyelokket.

-Det er bare han som bygde huset, sier hun rolig. - Han er død for lengst,  men har visst aldri helt flyttet videre ...

Margaret Clementz liv er også nylig samlet i bokform. Forfatteren Oddvar Schjølberg har skrevet om henne, samt samlet mange av bildene hennes. Tittelen er «Lys og mørke», en tittel som må sies å være svært beskrivende for innholdet.

bok

2 kommentarer

synskepeggy

02.08.2017 kl.21:15

Jeg er ikke i tvil om at hun deler hus med gjenferd.

Jeg kaller dem ikke gjenferd og huset mitt er fullt av dem,jeg har masse bilder og videoer som viser oss at de er her,samt at vi føler dem (også fysisk) daglig.

Det er absolutt ingenting skremmende eller "ondt" med dem,for oss er det trygt og godt å vite at vi er i godt selskap.

Du har noen i huset du også.....en dame som ligner deg,men tynnere i ansiktet,jeg tror hun har tatt av mye på grunn av sykdom og "angst" i forbindelse med sykdom.Hun er ganske ensom og er ikke den som snakker så mye om seg og sitt og heller ikke om sine plager og bekymringer.

Hilsen synskepeggy.

Myriam

02.08.2017 kl.21:48

synskepeggy: Tja, skrittene hørtes nå i hvert fall tydelig. Men tror ikke jeg har noen dame gåendes hjemme ;-)

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits