Frister et klosterophold i Italia? Kanskje med et kurs "på kjøpet?"

 

Stadig flere reiseselskaper tilbyr kombinasjonsreiser, d.v.s. reiser med innhold. Du kan for eksempel sykle mellom vingårdene i Frankrike og Italia, danse magedans eller gå på fotokurs i Marokko, og er du glad i fotturer så arrangeres dette på utallige reisemål. Selv er jeg ikke spesielt glad i gnagsår og svette sko, men desto gladere i å skrive. Med ujevne mellomrom søker jeg derfor på internett for å se hva som finnes av skrivekurs. Det har etter hvert blitt ganske mange kurs, jeg har kurset med både i Irland, Danmark, Lillehammer og Italia. Nå kan man selvfølgelig melde seg på skrivekurs på den lokale friundervisningen, men jeg må innrømme at det at ert skrivekurs blir avholdt på et kloster i Italia, ikke akkurat gjør kurset dårligere....  Litt langt selvfølgelig, og ikke minst en god del dyrere. Men som jeg sier til resten av familien: Litt ubehag må man tåle når man ønsker å bli dyktig til noe?

Første gangen var jeg selvfølgelig litt ekstra spent, selv Gardermoen føltes litt større siden jeg reiste alene og ikke kjente noen. Men avreisen gikk greit, flyturen likeså. Det viste seg snart at ingen av de andre som hadde meldt seg på turen heller visste av hverandre fra før, så det var en gjeng med ukjente som samlet seg under den møtende guidens skilt. Vi var totalt nitten damer og eneste hane. Hva han følte der han sto, omringet av kvinner i alle aldre og fasonger, det var han heldigvis for høflig til å fortelle oss. Men litt ironisk var det jo at hans bagasje var den eneste som manglet, siden vi andre lett kunne lånt hverandre både sminke og klær. Barbermaskin og herreundertøy var det derimot dårligere med. (Og skulle det skjule seg noe slikt i noen av koffertene våre, så var det vel neppe noen av oss som ville ha innrømmet det ...)

Etter en to timers busstur ( Ca. 14 mil fra Roma ) var vi framme i Trevi i Umbria.

Trevi er en av Italias mest fotograferte byer, en liten middelalderby bygd på toppen av en ås, omringet av tykke murer. Og utenfor murene, idyllisk beliggende på de røde valmueslettene nedenfor, så vi for første gang klosteret Abbazia de San Pietro, som gr under navnet IlConvento.

Abbazia de San Pietro ble bygget i 1158 av Benediktiner-munker, og historien sier at selveste Frans av Assisi, Italias kanskje viktigste helgen, en gang har overnattet der.

Utenfor klostermurene ble ønsket hjertelig velkommen av Live Mørstad, den norske kvinnen som driver stedet. Vi døpte henne raskt til «Priorinnen.»

 

Live geleidet inn i hver vår "klostercelle". Murene var tykke og rommene ganske små, men alle hadde bad og toalett og innlagt gulv-varme, så vi hadde det nok mange hakk mer komfortabelt enn munkene hadde det, den gangen de bodde på klosteret.

Selve klosteret var en opplevelse i seg selv. All støy utenfra var stengt ute, verken biltrafikk eller mobilsignaler slapp igjennom de tykke murene.

Klokken i tårnet slo hvert kvarter hele dagen, så armbåndsur var unødvendig, og mobildekningen var ikke den beste innenfor murene.

Munkene hadde i sin tid drevet både med vinproduksjon, olivenoje, oljepressing og farging av stoff.

og når vi ble vist igjennom de gamle arbeidsrommene, var det nesten så vi følte at de kuttekledde fremdeles kikket på oss fra krokene.

 

Det ga også en helt spesiell stemning å gå opp de bratte trappene, hvor solide steintrinnene var slitt ned på midten av klosterets tidligere beboere, innenfor murvegger som er prydet av nihundre år gamle fresker.

Personlig synes jeg at klosterhagen var klosterets vakreste sted, fylt som det var med hvitblomstrende kirsebærtrær og vakre blomster.

Og i midten sto en gammel brønn hvorfra vi fremdeles kunne høre vannet sildre, et sted langt der nedenifra.

 

Etter rundturen var det tid for første skriveøkt, og på tide å hilse på læreren.

Hun het Merete Morken Andersen, tidligere redaktør i Aschehoug forlag. Hun er selv en prisvinnende forfatter og har også forfattet den store "skriveboka", selve bibelen for de som ønsker å lære mer om det å skrive. Merete viste seg allerede fra første stund å være like dyktig til å behandle mennesker, som hun var til å lære bort skrivekunsten. Og siden vi var en broket forsamling med mang en historie å bære på, så fikk hun god bruk for begge deler i løpet av kurset.

Kurset besto for øvrig av to daglige skriveøkter, med unntak av to formiddager som var satt av til sightseeing i nærområdet. I tillegg fikk vi oppgaver vi skulle løse å egenhånd, og det var satt av tid til frivillige skriveøkter. Og det var ikke vanskelig å finne inspirasjon i like vakre omgivelser!

Sightseeingturene gikk til to av nabobyene, Assissi og Perugia. I Assisi var vår innleide guide, Rosella, et oppkomme av viten om alle stedets kirker.

Den dagen besøkte vi derfor mange av Assissis viktigste kirker, og fikk høre historien om alle de flotte frescomaleriene, og alle de andre utsmykningene, som prydet kirkeveggene.

Dagen etter dro vi til Perugia, hvor vi ble sluppet løs i de trange og idylliske  shoppinggatene.

Et historisk torv, omringet av gater fulle av butikker med souvenirer, italiensk iskrem, klær og ikke minst sko? Med andre ord: absolutt noe for enhver smak, børs og katedral i akkurat passe blanding.

 

Tilbake i klosteret fikk vi hver dag, tre faste måltider. Frokost, tre retter varm lunch og tre retters middag.

Enkel, men god, italiensk mat hvor vin, vann og kaffe var fast følge. Det var "priorinnen" og hennes to blide kvinnelige kokker som serverte oss. Vår norske vertinne, Live,  deltok selv i kveldsmåltidene.

Hun lot oss dermed samtidig få glede av både hennes store lokalkunnskap og engasjerte fortellerglede.

Etter en uke i slike omgivelser, var det på tide å sette kursen tilbake til Norge, selv om de fleste av oss nok gjerne skulle latt virkeligheten vente enda noen dager.

Men det er jo slik med de fleste drømmer, man våkner som regel til slutt ...

 

*****

Som dere skjønner, så synes jeg turen var en flott opplevelse, s fin at jeg har gjentatt de flere ganger senere, da med litt andre type kurs. 

For hvis du absolutt ikke er interessert i å skrive, så arrangerte "mitt" kloster flere andre typer kurs, for eksempel med intiutiv maling, foto, matlaging, yoga og sang.

I tillegg så finnes det andre reiseselskap med lignende opplegg, jeg vet bl.a. at forfatteren Kristin Flood tilbyr noe av det samme på et annet italiensk kloster. Selv har jeg opplevd hennes "Stillekurs" kurs tidligere, da på et italiensk spahotell ved Venezia. Det var forøvrig også verd å oppleve!

REISE DIT?

Blant annet med: Kaleidos, et reisebyrå som også arrangere flere andre kurs på klosteret.

Italiafrelst arrangerer malekurs der. Vita Veritas arrangerer også skrivekurs der.

FAKTA:

For de som gjerne kunne tenke seg en uke i kloster, men som ikke ønsker seg noe skrivekurs, så avholdes det også andre kurs på klosteret. Blant annet yoga-kurs, kurs i maling, tegning, foto, stemmebruk,  italiensk matlaging,  italiensk kunst og kultur, batikk og quilting, vinkurs, sjokoladekurs og kurs i å skrive din egen historie. Eller hva med trøffeljakt, eller en uke der du følger i munkenes fotspor?

Mat: Man får servert enkel og velsmakende italiensk landsbymat, med tilhørende vin. Frokost, lunsj og middag.

Språk: Siden både vertinnen og kursholderen er norsk, trenger man hverken engelsk eller italiensk for å gjøre seg forstått.

Pris: Kursene koster vanligvis fra 10.000,- - 12.000,- med helpensjon inkludert. Flyreise til Roma kommer i tillegg.

Kjent for: Trevi er kjent for sine gode vin, samt oliven og olivenolje.

Sightseeing: Innen en times kjøring kommer du til mange spennende byer, fin arkitektur, kirker etc. Selve Trevi er en bratt gåtur vekk, og det er bare en snau halvtime til Assissi.

Lurt å ha med: Varme klær, det kan være kjølig innenfor klostermurene, selv på varme sommerdager.

Komme dit: Fly til Roma, tog, buss eller bil til Trevi derfra. Reiseselskapet Kaleidos, kursholderen VitaVeritas  og Italiafrelst.no er tre av firmaene som arrangerer kurs der. På www.ilconvento.org/no finnes både nærmere informasjon om klosteret og omgivelsene omkring, samt utfyllende kurskalender.

***

#trevi, #Italia, #skrivekurs, #meretemorkenandersen, #kloster, "ilconvento

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Myriam

Myriam

54, Larvik

Jeg er forfatter, forlegger, frilans-journalist og selger. Interessert i bøker og foto. Politikk og samfunn. Interiør og reiser. Har stor sans for ironi, liten sans for mobbing.................................................................................................... Her inne vil jeg skrive om mye og mangt, kanskje dele noen tekster, helt sikkert irritere eller glede meg over ting. Jeg vil skrive om egne bøker, forlagets bøker og andre forlags bøker. Jeg kommer allikevel ikke til å være noen seriøs forlagsperson her inne, jeg kommer til å være meg. Ei ganske vanlig dame som er over midtveis av livet, og forhåpentligvis derfor kan ha noe fornuftig å komme med innimellom. Liker humor og selvironi, gjerne blandet med alvor. For: fritt etter Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig; Han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig ............................................................................... Også bør du nok få en liten advarsel: Som forfattere flest synes jeg det er synd å ødelegge en god historie med fakta, Når det gjelder det jeg skriver her inne, kan du derfor sette komma hvor du vil: Jeg lyver ikke stol på meg.

Kategorier

Arkiv

hits